I Norge har man et forholdsvis høyt energiforbruk som følge av vintersesongen, høy levestandard og en strømkrevende industri. Det ble regnet i underkant av 6000 liter olje ekvivalent per person i 2015. Dette inkluderer forbruket til all næring som også består av kraftkrevende industri.
Photobioreactor heretter omtalt som bioreaktor, er en tank hvor biologisk plante materiale kan formere seg med fotosyntese. En slik bioreaktor kan få lys fra solen eller fra lyskilder plassert i eller over tanken. Dette gjør det mulig å sørge for borgerlønn i form av energi.
Dersom man skulle hatt drivhus med bioreaktorer for å produsere energien vi benytter i Norge, trenger man ca 500 kvm med drivhus per person. Dette tallet er riktignok beregnet ut fra tall for åpne basseng. Ved bruk av bioreaktorer har man langt høyre effektivitet.
Tall for produksjon med bioreaktorer finnes ikke for kvadratmeter, men er 2-3 gram alger pr liter vann i døgnet. Dette betyr at man kan oppnå 1 kg algemasse i året, pr liter vann i akvariet.
Et akvarium på tusen liter, vil derfor kunne gi 1000 kg biomasse og bli til 500 liter olje.
Man vil derfor kunne klare seg med 12000 liter med biorekatorer pr person.
BIOREAKTOR – AKVARIUM FOR ALGER
En bioreaktor er bare et avansert ord for en glasstank med vann og gjødsel for algeoppblomstring. Alger kan benyttes for å rense kloakk, og gjør at man tar vare på næringsstoffer som ellers skylles ut i havet.
Bioenergi fra alger tar til seg skadelig CO2 fra atmosfæren og kan derfor brukes for å reversere drivhuseffekten. Alger vokser gjerne 150 ganger raskere enn trær og kan dyrkes i helautomatiske drivhus! En familie ville kunne dekke alle behov ved å dekke taket på boligen og garasjen med bioreaktorer, eller ha et drivhus med bioreaktorer til algeproduksjon i hagen.
Ved at man lager egne systemer for boliger, slik at de blir selvforsynte med energi og gjenvinner all avfall og kloakk, legger man grunnlag for at befolkningsveksten i verden ikke utgjør et problem i fremtiden.
Algene sørger da for gjenvinning av næringsstoffer som ellers kan gå tapt, samtidig med at det ikke gjøres store inngrep i naturen i forbindelse med kraftutbygging, petroleums produkter, eller avskoging som følge av palmeplantasjer til biodrivstoff.
For Norge betyr det at man måtte bygge i overkant av 2 600 kvadratkilometer med drivhus, dersom man regner arealet for alge basseng.
Til sammenlikning har vi i dag:
5 518 kvadratkilometer med bebyggelse 1,7% av landets areal
11 205 kvadratkilometer jordbruksareal 3,5% av landets areal
121 043 kvadratkilometer skog 37,4% av landets areal
NORGE KAN DEKKE ENERGIBEHOVET MED BIOREAKTORER
Dekker man takene på eksisterende bebyggelse med bioreaktorer, samt gjør andre grep i bebygde strøk, kan man dekke energibehov med miljøvennlig og fornybar energi slik at den produseres i nærområdet av forbrukerne selv.
Industrien benytter ca 80% av den totale energien.
Aluminiumproduksjonen er den industrien som benytter mest energi.
Det betyr at hver person i Norge i utgangspunktet kun trenger 100 kvm med drivhus for å dekke alt av strøm til boligen og drivstoff til bilkjøring osv.
Drivhusene trenger ikke være høye. I utgangpunktet er 5 cm bredde optimalt for en bioreaktor. Dette betyr at 20 kvadratmeter med bioreaktorer gir 1 tonn biomasse.
Spørsmålet er hvor tett man setter reaktorene og hvor høye de lages. Dette vil avgjøre det totale fotavtrykket for bygningsmassen, i kombinasjon med ombygging av tak og andre konstruksjoner i eksisterende bebyggelse.
I sommermånedene er solen oppe lenge og betyr at algene har flere timer å vokse på pr døgn.
Dette betyr at man med drivhus som opprettholder varmen om våren og høsten, muligens kan kompensere for lav produksjon om vinteren.
Veier tar opp et stort volum av det bebygde areal. Ønsker man lyd skjerming eller avsperring for at dyr ikke kan gå ut i veibanen, kan dette være bioreaktorer i stedet for gjerdene som benyttes i dag. Det er slike løsninger man må se på og integrere i eksisterende bebyggelse!
UNDER 1% AV NORGES AREAL FOR Å DEKKE HELE LANDETS ENERGIBEHOV
Dersom man benytter nye områder som ikke er utbygd til drivhus, er det snakk om under 1% av Norges areal. Dette kan sammenliknes med de områdene av Norge som er dekket av varig snø, is og bre (0,8%).
7,4% av Norge er dekket med bart fjell, grus- og blokkmark. Å gjemme vekk slike anlegg i terrenget på steder som det ikke gjør skade, vil derfor ikke være et problem.
Jeg påpeker at regnestykke er medberegnet all kraft produsert med vedfyring, samt vannkraft.
Dette betyr at man kan føre elver tilbake i sine naturlige løp og laks kan få tilbake elvene.
Skogene kan i større grad tilbakeføres som urskog samtidig med at man redusere drivhuseffekten ved at også alger bidrar til å redusere CO2 nivået i atmosfæren.
Ved at man lager energien i sine hjem eller i tilknytning til et GDS verksted som drives veldedig i lokalområdet, har man ikke lenger lenger varierende strøm og drivstoffutgifter, da man gjør det selv!
Det betyr at energien blir gratis, da det produserer automatisk i verkstedet ved enkel kjemi.
Tanken er at verkstedet kan utvides med helautomatisk matproduksjon, slik at man har produksjon av mat i lukkede anlegg i nærområdet. Dyrket mark kan helle benyttes som beiteområder, slik at man får høyere dyre velferd.
Bioreaktorer og drivhus laget i glass har i utgangspunktet ingen utløpsdato.
Det tekniske må skiftes ut fra tid til annen, men ved verkstedet gjenvinnes alt og benyttes til nye og bedre komponenter ettersom utviklingen går fremover.